Hei hå så var det jul igjen...

Må kanskje ha som nyttårsforsett å bli flinkere til å blogge?

Nå ja...

Har da egentlig mye jeg kunne skrevet om, men...

Siden det er såpass lenge siden jeg har skrevet noe så blir det altfor mye å forsøke å oppsummere :/

Yatzy kan enda ikke noe...he he joda hun kan da en del, men når jeg har to å trene så er det klart at tiden ikke bare utdeles henne.

Vi har meldt oss på lydighetskurs nå på nyåret og gleder oss masse til å sette i gang.

Planen var å starte litt forsiktig med agilitytreningen, men vi fikk desverre ikke plass på vintertreningene i år.

Det holder visst ikke at man fikser hall, ordner med lokaler m. kjøkken (gratis) til alle instruktørkurs samlingene, hjelpe til å losse bane, hjelpe til på (1) stevne for å få en plass...

Men gjett hvem som ikke skal løfte en finger heretter?

Nei de får fikse selv for ettertiden...

Noe forventer jeg faktisk å få i retur for å stille opp.

Men det er da flere muligheter for trening, dog de er litt dårlige på vinterstid, men jeg har da noe hjemme så vi satser fortsatt på en debut til våren :)

Lydighet har vi også trent bittelitt på.

Hun følger fint fvf, sitt/ligg og bli er ok, men apport!?!

Hva er det?

Jeg må nok omstille meg litt fra den gærne retrieveren jeg har trent med så lenge :)

Yatzy skjønner nok litt hva jeg mener, men synes det er MYE kulere å støte apporten...uansett hva jeg bruker som apport :)

Ja ja det kommer seg alt dette...

Vel vel nå vil jeg bare ønske alle en god jul og et riktig godt nytt år!

Vi blogger vel på nyåret engang :D

Rainbow bridge...

"Det finnes en bro som knytter himmelen og jorden sammen.
På den andre siden av broen som ligger nærmest jorden finnes det store grønne enger med masse vakre blomster og trær.
Det er alltid sommer der med varmt solskinn, små bekker med friskt vann og sommerfugler.
Det er til dette vakre landskapet ved rainbow bridge at dyrene kommer når de dør.
Alle de som var syke, gamle eller skadde blir unge og friske igjen ved Rainbow bridge...slik vi husker dem best!
Her er de gode å varme, har masse mat å drikke og leker med hverandre dagen lang.
Alle dyrene er tilfredse og lykkelige, bortsett fra en ting: De savner en som var svært spesiell for dem, en de måtte la bli igjen.
Det er mennesket som var så glad i dem når de levde på jorden.
Så en dag midt i leken stopper dyret ditt opp og ser langt mot horisonten.
De klare øynene skinner, ørene står rett opp og kroppen skjelver i spenning.
Plutselig setter den avgårde fra de andre dyrene, løper så fort at den nesten flyr over det grønne gresset, de sterke bena bærer den raskere å og raskere.
DU er kommet!
Når dere endelig møtes tar du din venn i armene dine.
Så lang tid fra hverandre, men aldrig i hjertet.
Du ser inn i de trofaste øynene og stryker hodet som har lagt seg på skulderen din.
Du reiser deg og sammen går dere over Rainbow bridge, til den andre siden.
Dere skal aldri være fra hverandre igjen..."

I England sier man derfor alltid når et kjært dyr skal dø, "See you at Rainbow bridge..."