Rainbow bridge...

"Det finnes en bro som knytter himmelen og jorden sammen.
På den andre siden av broen som ligger nærmest jorden finnes det store grønne enger med masse vakre blomster og trær.
Det er alltid sommer der med varmt solskinn, små bekker med friskt vann og sommerfugler.
Det er til dette vakre landskapet ved rainbow bridge at dyrene kommer når de dør.
Alle de som var syke, gamle eller skadde blir unge og friske igjen ved Rainbow bridge...slik vi husker dem best!
Her er de gode å varme, har masse mat å drikke og leker med hverandre dagen lang.
Alle dyrene er tilfredse og lykkelige, bortsett fra en ting: De savner en som var svært spesiell for dem, en de måtte la bli igjen.
Det er mennesket som var så glad i dem når de levde på jorden.
Så en dag midt i leken stopper dyret ditt opp og ser langt mot horisonten.
De klare øynene skinner, ørene står rett opp og kroppen skjelver i spenning.
Plutselig setter den avgårde fra de andre dyrene, løper så fort at den nesten flyr over det grønne gresset, de sterke bena bærer den raskere å og raskere.
DU er kommet!
Når dere endelig møtes tar du din venn i armene dine.
Så lang tid fra hverandre, men aldrig i hjertet.
Du ser inn i de trofaste øynene og stryker hodet som har lagt seg på skulderen din.
Du reiser deg og sammen går dere over Rainbow bridge, til den andre siden.
Dere skal aldri være fra hverandre igjen..."

I England sier man derfor alltid når et kjært dyr skal dø, "See you at Rainbow bridge..."